CWD-overvåkning og prøvetaking i felt

Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease, CWD) er en smittsom prionsykdom som rammer hjortevilt. Etter funn på Nordfjella i 2016 ble en nasjonal overvåkning bygget opp av Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Som jeger er du en avgjørende del av prøveinnsamlingen, og rutinen må sitte før du går i felt.¹

Hvem er pliktig til å ta prøver?

Plikten følger jaktområdet og fastsettes av Mattilsynet for hver sesong. Sjekk lokale skriv før jakt.

Slik forbereder du deg

• Last ned prøvetakingsappen fra Veterinærinstituttet eller bestill papirskjema
• Bestill prøvepakker via lokal kommune eller villmannskap
• Ha kniv, hansker og rene poser i sekken
• Lær deg å finne lymfeknuter og hjernestamme før jakta starter

Knytt rutinen til skrantesjuke prøvetaking slik at jaktlaget bruker samme metode.

Materiale som samles inn

Steg-for-steg-prosedyre

1. Sikre dyret og fjern hodet ved første ledd i nakken
2. Plasser hodet med snuten ned og knekk ut bakhodet for tilgang til nakkekanalen
3. Fjern hjernestammen med skje eller kniv og legg den i prøveboksen
4. Lokaliser de retrofaryngeale lymfeknutene under tungeroten – de er på størrelse med druer
5. Pakk prøvene i utdelt emballasje og merk med prøvenummer
6. Fyll ut prøveskjema i app eller på papir
7. Lever prøvene til lokalt mottak eller direkte til Veterinærinstituttet via post

Hygiene under prøvetaking

• Bruk engangshansker – bytt mellom dyr
• Vask kniv og redskap med såpe og vann etter hver prøve
• Hold prøvematerialet adskilt fra viltkjøttet – egen sekk
• Unngå krysskontaminering med rester av tarmer eller mage

For hovedhygienen rundt slakting, koble til viltkjøtt og hygiene og kjølekjede fra felling til mottak .

Hvor sendes prøvene?

• Lokalt viltkontrollmottak i kommunen
• Direkte til Veterinærinstituttet i Ås eller Trondheim med medfølgende fraktposer
• Resultatet logges i Hjorteviltregisteret og sendes til jegeren ved positivt funn

Frister og oppfølging

Bruk digital logg i jaktlagets app for å spore svarene. Koble den til rutinene i digitale verktøy for jegerprøven .

Hva skjer ved positiv prøve?

• Resultatet meldes til Mattilsynet og lokal kommune
• Jeger og slakteri varsles, og kjøttet destrueres
• Geografisk område kartlegges, og utvidet prøvetaking kan iverksettes
• Eventuell omfattende sanering kan vedtas etter modell fra Nordfjella

Vanlige feil i felt

• Skader hjernestammen ved ublodig kutt – bruk skje og se konturen
• Glemmer lymfeknutene – ta dem alltid sammen med hjernestamme
• Pakker prøven feil – husk ID-merke og kjøling
• Sender uten skjema – mangelfull innrapportering forsinker svar

Hvorfor det betyr noe

Prøvene gir myndighetene oversikt over smittespredning. Negative prøver gjør at jaktområder kan holdes åpne, og bestander forvaltes uten unødige inngrep. Hver eneste prøve teller, og rutinen tar bare ti til femten minutter i felt.

Hold pakken ren, prøveskjemaet klart og kunnskapen frisk – så bidrar du til at CWD-overvåkning lykkes uten å forsinke jakta.