Hvem eier jaktretten og hvordan får du lov til å jakte

Et av de viktigste prinsippene i norsk jaktlovgivning er at jaktretten følger grunneieren. Når du har bestått jegerprøven og betalt jegeravgiften, har du fortsatt ikke lov til å jakte hvor som helst. Du må alltid ha tillatelse fra den som eier grunnen der du vil jakte. Denne artikkelen forklarer hvem som eier jaktretten, forskjellen på å jakte på egen eiendom, å leie jaktrett og å kjøpe jaktkort, og hva du må ha skriftlig på plass før du går ut i terrenget.

Innholdsfortegnelse

• Grunnprinsippet: jaktretten følger grunnen
• Tre måter å skaffe seg lov til å jakte
• Hva må være på plass før du jakter
• Hva betyr dette for nye jegere

Grunnprinsippet: jaktretten følger grunnen

I Norge er jaktretten knyttet til eiendomsretten. Det betyr at grunneieren har enerett til å jakte og felle vilt på sin egen eiendom, og til å bestemme hvem andre som får jakte der. Dette gjelder både innmark og utmark, og uavhengig av om grunneieren selv er jeger eller ikke. Statskog og kommuner forvalter store områder på vegne av det offentlige, men prinsippet er det samme: den som disponerer grunnen, disponerer også jaktretten.

For at jakten skal kunne drives på en fornuftig måte, er flere mindre eiendommer ofte slått sammen i jaktlag, grunneierlag eller utmarkslag. Disse forvalter jakta samlet, fordeler kvoter og selger jaktkort. Du finner mer om hvordan slike avtaler er bygd opp i artikkelen om grunneieravtaler og jaktrettigheter .

Jegerprøven og jegeravgiften gir deg lov til å bære og bruke jaktvåpen og til å være registrert jeger, men de gir deg aldri i seg selv rett til å jakte på et bestemt sted. Den retten må komme fra grunneieren.

Tre måter å skaffe seg lov til å jakte

Det er i hovedsak tre lovlige måter å få tilgang til jakt på:

1. Jakte på egen eiendom. Eier du eller leier du bruksrettighetene til grunn som er stor nok, kan du jakte selv. Hva som kreves av areal varierer med viltart, og småviltjakt og storviltjakt har ulike krav. Les mer om dette i artikkelen om jakt på egen eiendom .
2. Leie jaktrett. Mange grunneiere leier ut jakta til ett eller flere jaktlag for en sesong eller flere år av gangen. Da inngår du en skriftlig leieavtale som beskriver område, arter, kvoter og varighet.
3. Kjøpe jaktkort. På mange områder selger grunneier eller utmarkslag jaktkort som gir deg lov til å jakte et avgrenset område i en avgrenset periode. Dette er den vanligste inngangen for nye jegere, og du kan lese om kostnader og avgifter i artikkelen om jaktkort og fellingsavgift .

Tabellen under oppsummerer forskjellene:

Hva må være på plass før du jakter

Før første skudd må du kunne dokumentere at du har lov til å være der. Det holder ikke med en muntlig avtale, fordi du ved kontroll må kunne vise tillatelsen din. Dette bør være i orden:

• Bestått jegerprøve og betalt jegeravgift for jaktåret.
• Skriftlig tillatelse fra grunneier, i form av jaktkort, leieavtale eller skriftlig samtykke.
• Eventuelt løyve, kvote eller fellingstillatelse for storvilt, der det kreves.
• Gyldig våpenkort for våpenet du bruker.

Du finner en samlet gjennomgang i artikkelen om hvilke dokumenter du må ha med på jakt . Husk også at retten til å jakte alltid er begrenset av reglene i viltloven og av lovlig jakttid . Selv med grunneiers tillatelse kan du bare jakte arter det er åpnet for, innenfor fastsatte jakttider.

Hva betyr dette for nye jegere

For deg som nettopp har bestått prøven, er det viktigste å forstå at jegerprøven er en teoretisk og praktisk grunnopplæring, mens selve adgangen til et terreng er noe du ordner separat med en grunneier. De fleste begynner med å kjøpe et jaktkort på et område der det er åpnet for smaviltjakt, eller å bli med i et etablert jaktlag som allerede leier en jaktrett.

Når du har funnet et sted å jakte, er neste steg å få det formelle på plass. Se hvordan du skaffer ditt første jaktkort og kom i gang på riktig måte.

Vil du være trygg på reglene om jaktrett, grunneier og dokumentasjon til selve eksamen, kan du øve med vår gratis prøve . I Eteo-appen kan du repetere spørsmål om lover og regler så mange ganger du vil, slik at du er godt forberedt til prøven.